Bredbåndsfiltre: LPR-filter, stjernetåker, 1,25/2 tommer

Hva et bredbåndsfilter gjør med lyset fra himmelen

Et bredbåndsfilter, ofte kalt LPR-filter (Light Pollution Reduction) eller tåkefilter, kutter smale bånd i spekteret der gatelys og annen kunstig belysning stråler sterkest. Lavtrykks natriumlamper sender ut nesten alt lyset sitt ved 589 nanometer, mens kvikksølvdamplamper har topper ved 435,8 og 546,1 nanometer. Filteret demper disse båndene kraftig, samtidig som det slipper gjennom de brede områdene rundt H-alfa (656,3 nm), H-beta (486,1 nm) og OIII (495,9 og 500,7 nm) – linjene der emisjonståker og planetariske tåker faktisk lyser. Resultatet er en bakgrunnshimmel med mindre oransje og grønn glød, uten at selve objektet mister for mye lys.

Bredbåndsfilter versus smalbåndsfilter for tåkeobservasjon

Et bredbåndsfilter slipper gjennom typisk 80-100 nanometer rundt hver emisjonslinje, mot 3-12 nanometer for et smalbåndsfilter som UHC eller en ren OIII-linjefilter. Det gjør bredbåndsfilteret mer allsidig: bildet forblir lyst nok til å observere stjerneklynger og doble stjerner i samme kikkertfelt, mens et smalbåndsfilter nesten svartner alt unntatt selve tåken. Prisen for allsidigheten er kontrast – en Rosettetåke eller Californiatåke skiller seg tydeligere ut gjennom et smalbåndsfilter enn gjennom et bredbåndsfilter, spesielt under himmel med Bortle 6-7.

LED-gatelys endrer spillereglene

Eldre natrium- og kvikksølvlamper har smale, forutsigbare topper som er enkle å blokkere. Moderne LED-armaturer sender ut et bredt, kontinuerlig spektrum som overlapper mer med selve nebulositetslinjene. Et bredbåndsfilter designet for 1990-tallets gatebelysning demper derfor mindre av dagens LED-forurensede himmel enn det gjorde for tjue år siden – verdt å vite før man venter mirakelresultater i en by med nyoppgraderte LED-lys.

Gjenger og montering: 1,25 og 2 tommers okularer

De fleste bredbåndsfiltre i sortimentet er gjenget for standard okularstørrelser: M28,5×0,6 for 1,25 tommers barrel og M48x0,75 for 2 tommers barrel. Filteret skrus rett på gjengen nederst på okularet, foran feltlinsen, og påvirker dermed alle okularer som deles på samme teleskop. Noen modeller finnes også som klemfilter for Newton-teleskoper med større åpning, der filteret monteres i lystrakten i stedet for i okularet.

• Transmisjon: se etter oppgitt prosentvis lystransmisjon ved H-alfa og OIII – under 85 % gir merkbart mørkere bilde selv på riktig objekt.
• Kantbelegg: multi-coating på begge sider reduserer refleksjoner og spøkelsesbilder ved sterke lyskilder i synsfeltet.
• Glasstykkelse: tynnere glass (under 3 mm) endrer fokuspunktet mindre når filteret settes inn eller tas ut mellom observasjoner.

Hvilke objekter fungerer best gjennom et bredbåndsfilter

Emisjonståker som Lagunetåken, Örntåken og Nordamerikatåken viser tydelig bedre kontrast mot bakgrunnshimmelen, særlig fra forsteder med moderat lysforurensning (Bortle 4-6). Planetariske tåker som Ringtåken og Hantelen tåler filteret godt siden de også lyser i OIII. Refleksjonståker og galakser derimot – som Andromedagalaksen eller Trifidtåkens blå del – sender ut et kontinuerlig spektrum uten emisjonslinjer, og blir bare mørkere gjennom et bredbåndsfilter uten kontrastgevinst. For rene stjernefelt, dobbeltstjerner og stjernehoper gir filteret heller ingen fordel og bør skrus av.

Til astrofotografi med filtre og skjermer brukes bredbåndsfiltre ofte foran et dedikert astrokamera for å forlenge eksponeringstiden fra bylys uten at bakgrunnen mettes for tidlig. Kombinert med et blokkeringsfilter i samme filterhjul kan man bytte raskt mellom bredbånd og smalbånd avhengig av objekt og himmelforhold. Riktig adapter eller reduksjonsring er ofte nødvendig når filtergjengen ikke matcher okularets eller kameraets tilkobling direkte, og for kombinasjon med et astronomisk kamera bør man sjekke at filteret har samme gjengestandard som kamerahuset.

Vedlikehold og oppbevaring

Bredbåndsfiltre ripes lett på det optiske belegget – rengjør kun med linsepensel og pustedugg, aldri tørrpapir. Oppbevar filteret i original eske eller filterkasse med tett lokk; fukt mellom observasjonene er den vanligste årsaken til at belegget mattes etter noen sesonger.