Ufiltrerte speilreflekskameraer for astrofotografi

Hva betyr delvis og fullstendig modifisert speilreflekskamera?

Et standard speilreflekskamera er konstruert for å gjenskape dagslys slik det menneskelige øyet oppfatter det. Det interne hot mirror-filteret blokkerer infrarødt lys og demper kraftig i H-alfa-båndet ved 656 nm — et bølgelengdeområde der emisjonståker utstråler mesteparten av sitt lys. Konsekvensen er at et umodifisert kamera bare fanger opp rundt 20–25 % av H-alfa-signalet fra objekter som Ørnetåken, Orion-tåken eller California-tåken. Et modifisert kamera endrer dette radikalt, enten delvis eller fullstendig.

Delvis modifisert: astrofotografi uten å miste dagslysbruk

Et delvis modifisert kamera har fått byttet ut det originale hot mirror-filteret med et filter som slipper gjennom mer H-alfa-lys — typisk et Baader BCF-filter eller tilsvarende. Resultatet er rundt 50–60 % H-alfa-transmisjon mot de opprinnelige 20–25 %. Kameraet kan fortsatt brukes til dagslysbilder, men hvitbalansen er forskjøvet mot rød og bør kalibreres manuelt i etterbehandling. For brukere som ønsker ett enkelt kamera til både astrofotografi og hverdagsfotografi er dette det praktiske kompromisset.

Når velge delvis modifisert?

Du fotograferer bredt og ønsker å beholde dagslyskompatibilitet uten ekstern korreksjonsfiltrerDu jobber primært med broadband-imaging og bare av og til med H-alfa-tunge emisjonsobjekterDu vil ha ett kamera som fungerer både på fjellturer og under stjernehimmelen

Fullstendig ufiltrert: maksimal H-alfa-sensitivitet for deepsky

Et fullstendig modifisert kamera har fått fjernet hot mirror-filteret helt. H-alfa-sensitiviteten stiger til 80–100 % av det teoretiske maksimum for sensoren — en firedobling sammenlignet med et standardkamera. Baksiden er at kameraet ikke lenger egner seg til dagslysbilder uten et eksternt korreksjonsfilter montert på linsen. Hudtoner og grøntfarger blir feilaktige i vanlig lys. Til astrofotografi er dette ingen ulempe: ved imaging av emisjonståker er det nettopp H-alfa-lyset du er ute etter.Fullstendig modifiserte kameraer brukes typisk montert på teleskop med fokalreduserer eller direkte i prime fokus. De gir drastisk kortere eksponeringstider på emisjonsobjekter og åpner for meningsfulle bilder fra lysforurenset himmel. En Canon EOS 600D fullt modifisert kan fange Rosette-tåken med 5-minutters eksponeringer fra en forstadshimmel der et umodifisert kamera ville trenge 20–30 minutter for tilsvarende signal-støy-forhold.

Termisk støy og kuldepåvirkning på sensoren

Et speilreflekskamera uten intern kjøling produserer termisk støy som øker med temperaturen. For sommerbilder på 20 °C er mørkestrøm merkbar allerede ved eksponeringer over 2 minutter. Vinterbilder ved –10 °C gir langt renere råfiler. Noen brukere monterer ekstern Peltier-kjøling, men dette er avansert modifisering forbeholdt dedikerte astrokameraer. For de fleste er dithering mellom eksponeringer kombinert med grundig kalibrering via dark frames, flat frames og bias frames tilstrekkelig for gode resultater.

RAW-format er ikke valgfritt ved stacking

Astrofotografi med speilreflekskamera krever RAW-filer. JPEG-komprimering fjerner svak signaldata som er essensiell ved stacking av 30, 50 eller 100 eksponeringer. I RAW-formatet beholdes hele bitdybden fra sensoren — typisk 14 bit for moderne Canon og Nikon — noe som gir rom for kraftig stretching av histogrammet uten at graderinger kollapser. Programvare som PixInsight, Astro Pixel Processor eller gratis-alternativet Siril håndterer RAW-import og stacking direkte fra kameraprodusentenes filformater.

Velge riktig kamera til ditt teleskop

Speilreflekskameraer kobles til teleskop via T-ring og T2-adapter spesifikk for kameraprodusentens fatning — Canon EF, Nikon F eller Sony A. Bildebrikken er typisk APS-C (22,3 × 14,9 mm på Canon, 23,5 × 15,7 mm på Nikon), som gir et synsfelt beregnet ut fra teleskopets brennvidde. Et teleskop med 500 mm brennvidde og APS-C-sensor gir et synsfelt på omtrent 2,5° × 1,7°, tilstrekkelig for de fleste mellomstore tåker. For store objekter som Andromeda-galaksen med sin utstrekning på ca. 3° kan et fullformatkamera være mer hensiktsmessig.Pikselstørrelsen på sensoren bør samsvare med teleskopets oppløsning. Tommelfingerregelen er at sampling bør ligge mellom 1 og 2 buesekunder per piksel for gjennomsnittlig seeing i Skandinavia. Et kamera med 4,5 µm piksler passer til brennvidder på rundt 620–1240 mm, avhengig av målsatt samplingsrate.

Kompatibilitet med sekvenserings- og guidingprogramvare

Moderne speilreflekskameraer støttes av ASCOM-drivere og er kompatible med N.I.N.A., Sequence Generator Pro og KStars/Ekos via INDI. Live View-modus gjør det mulig å bruke kameraet til fokusering med Bahtinov-maske og til planetfotografi ved kortere eksponeringstider. Mange modeller støtter ekstern utløser og intervalometer for automatiserte nattsekvenser uten manuell berøring — nødvendig for å unngå vibrasjoner i lange eksponeringer montert på teleskop.