Passfilter for astronomifotografering

Hva er passfiltre og hvordan fungerer de

Et passfilter slipper gjennom én bestemt del av lysspekteret og blokkerer resten. I astronomien skilles det primært mellom to kategorier: IR-passfiltre, som transmitterer infrarødt lys fra rundt 650 nm og oppover, og UV-passfiltre, som slipper gjennom kortbølget ultrafiolett lys under 400 nm. Begge typer brukes til å omgå begrensninger i jordens atmosfære eller i kamerasensorens spektrale respons.

IR-passfiltre i planetfotografering

Jordens atmosfære er ustabil i det synlige spekteret: luftturbulens bryter opp lysstrålene og skaper det karakteristiske «blinket» man ser med det blotte øye. I det nærinfrarøde båndet, typisk mellom 700 og 900 nm, er atmosfærens forstyrrende effekt markant lavere. Et IR-passfilter med kuttpunkt rundt 685 nm – som Baader IR-pass 685 nm eller Astronomik Planet IR Pro 807 nm – fjerner det synlige lyset og tvinger kameraet til å jobbe utelukkende i dette roligere båndet.Resultatet er skarpere planetbilder med høyere kontrast, særlig ved opptak av Jupiter, Saturn og Mars i perioder med dårlig seeing. Metoden krever imidlertid en kamerasensor som er følsom for IR-båndet. Modifiserte DSLR-kameraer og dedikerte astrokameraer som ZWO ASI224MC, IMX290 eller IMX178 har god IR-følsomhet, mens standard ukodifiserte DSLR-kameraer blokkerer IR-lys internt via et kuttfilter foran sensoren.

Valg av kuttpunkt: 685, 742 eller 807 nm

Kuttpunktet bestemmer hvilken del av IR-båndet som slippes gjennom. Et 685 nm filter gir mest lys og kortest eksponeringstid, men inkluderer noe av det synlige røde båndet. Et 742 nm filter er et kompromiss som gir god seeing-reduksjon og fortsatt brukbar lysstyrke. Et 807 nm filter eller Baader 850 nm filter er kun aktuelt for monokrome kameraer med svært god IR-følsomhet – det gir maksimal atmosfærestabilisering, men krever vesentlig lenger eksponeringstid per frame.

UV-passfiltre: spesielt bruksområde

UV-passfiltre blokkerer synlig lys og infrarødt lys, og slipper kun gjennom bølgelengder under 400 nm. Bruksområdet er smalere enn IR, men gir interessante resultater ved fotografering av Venus, der UV-båndet avslører overskymønstre som er usynlige i vanlig lys. Disse filtrene krever optikk i kvarts eller spesialglass med god UV-transmisjon – standard borosilicatglass brukt i de fleste teleskopledd blokkerer store deler av UV-spekteret allerede fra 350 nm.

Kompatibilitet og montering

Passfiltre for teleskop leveres i standardiserte gjengeforbindelser: 1,25″ (31,75 mm) og 2″ (50,8 mm) er de vanligste. Filtergjengene følger bransjestandarder (M28,5×0,6 for 1,25″ og M48×0,75 for 2″), slik at filtre fra Astronomik, Baader Planetarium og ZWO i teorien er monteringskompatible. I praksis bør man sjekke toleransene, særlig for dyre smalbandefiltre der forspente gjenger kan skade filterglasset.IR-passfilter 685 nm – anbefalt startpunkt for planetfotografering med sensitivt CMOS-kameraIR-passfilter 742 nm – godt kompromiss mellom lysstyrke og seeing-reduksjonIR-passfilter 807 nm – maksimal atmosfærestabilisering, kun for monokrome kameraerUV-passfilter – planetfotografering av Venus i UV-båndet, krever kvarts-kompatibel optikk

Praktiske råd ved kjøp

For de fleste som starter med planetfotografering, er et IR-passfilter med kuttpunkt 685 nm den mest pragmatiske løsningen. Det er kompatibelt med de fleste populære astrokameraer, gir merkbar forbedring i seeing-toleranse og koster vesentlig mindre enn dedikerte smalbandefiltre. Brukes det med et monokromt kamera, kan IR-passopptakene kombineres med separate R-, G- og B-kanaler for å produsere et komplett RRGB-sett der IR-kanalen erstatter luminansdata.Husk at passfiltre reduserer den totale mengden innkommende lys. I planetfotografering kompenseres dette av de korte eksponeringstidene som brukes i videosekvenser – typisk 5 til 30 millisekunder per frame ved 60 til 120 fps med ZWO-kameraer ved effektive forstørrelser over f/20.