Alle teleskoper viser månen og de store planetene. For detaljer og svake dypromsobjekter trenger det litt mer blenderåpning.
Et ordtak som ofte høres i astronomikretser lyder slik: hvert teleskop har sin himmel. Det finnes ikke noe teleskop som er best for alt. Et teleskop kan bare være det beste for en gitt situasjon.
I denne sammenheng avhenger gleden man får av observasjon også av observatøren. I dag overgår selv enkle kikkerter instrumentene som pionerer innen astronomi, som Galileo, revolusjonerte vår forståelse av verden med for mer enn 400 år siden. Tidlige astronomer spesialiserte seg ofte på et bestemt objekt; jo mer interessert du er i månen eller en planet, jo mer vokser lidenskapen din.
I astronomi er de fleste objekter små og svake, så du må samle mye lys med størst mulig optikk. Kvaliteten på de optiske overflatene er avgjørende: et stort teleskop er ubrukelig hvis det gir et dårlig bilde. Det er viktig å merke seg at en erfaren observatør ofte vil se mer med et lite teleskop enn en nybegynner med et stort teleskop.
For at bildet skal være klart, må lysende objekter som månen og planetene være minst 40 grader over horisonten. For dype himmelobjekter som galakser og stjernehoper er et mørkt sted og … en måneløs natt viktig. Effekten av store byer på avstand blir ofte undervurdert. Områder med høy urban konsentrasjon forstyrrer utsikten over horisonten, men har heldigvis liten innflytelse på zenitten. I Alpene finnes det fortsatt noen virkelig mørke steder.
En god oversikt over lokal lysforurensning finner du på /
Teleskoper og deres ytelse
Små teleskoper med en diameter på opptil 10 cm viser detaljer på månen og lar deg se fjellene i sentrum og i kraterne. De store planetene vises som små skiver, og Saturns ring er synlig. Jupiter viser to bånd og sine fire store måner. Generelt er detaljer i dype himmellegemer ikke synlige.
Større optikk, med en diameter på 20 til 30 cm, kan oppløse kulehoper. Noen galakser viser spiralarmene, og de første strukturene i små, lyse planetariske tåker kan skilles ut. I Jupiters bånd blir forskjellige stormer synlige. Oppløsningen øker betydelig, og på noen månevolcanoer kan kalderaen identifiseres. Planetfotografer liker å jobbe med optikk av denne størrelsen, og enkle webkameraer viser mange fine detaljer på Mars og Saturn.
Stor optikk med en diameter på mer enn 30 cm viser spiralarmene i mange galakser under en mørk himmel. Fine detaljer vises i planetariske tåker. Store gassformige tåker som Cirrus viser utallige strukturer når de betraktes med et forurensningsfilter. For amatører er det bare teleskoper av Dobsonian-typen som er håndterbare, men de er ganske uegnet for fotografering.
Svært stor optikk med en diameter på 50 til 100 cm er sjelden. På store astronomimøter er det noen ganger mulig å ta en titt gjennom dem. Mange dypromsobjekter får dermed en fotorealistisk dimensjon.
Forfatter: Bernd Gährken
Bernd er spesialist i astrofotografi. Gjennom sine observasjoner viser han stadig hva som er mulig for motiverte amatører.
Bernd studerte bedriftsøkonomi og jobbet som kundeveileder for teleskopsystemer før han begynte hos oss. Med flere tiårs erfaring innen astronomi og en rekke engasjementer, blant annet ved Münchens offentlige observatorium, som forfatter av ulike artikler og som foredragsholder på møter, er han ingen ukjent i amatørastronomimiljøet.