Opprettstående mørkfeltmikroskoper
Viser alle 6 resultater
-
Mørkfeltmikroskop, H 600 LL HP 100
-
B-383DK trinokulært planmikroskop med mørkt felt, X-LED
-
B-510DK mikroskop, mørkfelt, trino, W-PLAN IOS, 40x-1000x, EU
-
iScope IS.1153-EPL/DF mikroskop, trino
-
iScope IS.1153-PLi/DF mikroskop, trino
-
iScope IS.1153-PLi/DFI mikroskop, DF, trino, uendelig, plan, 4x-100x, 100x iris, IOS superkontrastolje, fjær, LED, 3W
Mørkfelt mikroskopi: lysspredning som synliggjør transparente strukturer
I et mørkfeltmikroskop blokkerer en sentralstopp i kondensoren alt direkte lys. Kun stråler som spres av strukturer i prøven, når objektivet — resultatet er preparater som lyser hvitt mot en svart bakgrunn. Teknikken gir kontrast uten farging, uten fiksering og uten å drepe levende celler. Det er derfor mørkfelt er standardmetoden for spirocheter, kolloider og levende blodceller der fasekontrastoptikk er utilstrekkelig eller ikke tilgjengelig.
Opprettstående geometri: konstruksjon og praktiske fordeler
I opprettstående mikroskoper sitter kondensoren under bordet og sender lys oppover gjennom preparatet; objektivene er plassert over. Denne geometrien er optimal for standard objektglass (75 × 25 mm) med deksglass og gir bedre ergonomi enn inverterte modeller ved lengre arbeidsøkter. Bordhøyden og fokusbevegelsen er fintrimmet for arbeid med 100× oljeimmersjon, noe som er nødvendig for bakteriell mørkfelt ved høy forstørrelse. Opprettstående modeller egner seg derimot ikke for observasjon av celler i bunnen av en petriskål — der er invertert geometri riktig valg.
Bruksområder der mørkfelt gir resultater fasekontrastteknikken ikke kan matche
Levende blodanalyse: erytrocytter, leukocytter og trombocytter visualiseres uten farging; morfologiavvik er synlige i sanntid direkte fra kapillærblodSpirocheter og tynne bakterier: Borrelia burgdorferi og Treponema pallidum er for tynne til å gi tilstrekkelig faseforskjell i lysfelt — mørkfelt er metoden med høyest sensitivitet for levende prøver av disse arteneKolloidkjemi og nanopartikler: partikler ned til 30–50 nm i suspensjon blir synlige via Tyndall-spredning med oljeimmersjonskondensor (NA 1,2–1,4)Vannovervåking og marinbiologi: plankton, diatomeer og flagellater i fersk- og saltvannsprøver er langt lettere å telle mot svart bakgrunn enn i lysfelt
Kondensoren: den teknisk avgjørende komponenten
Kondensoren bestemmer kvaliteten på mørkfeltoppsettet mer enn noe annet enkeltkomponent. Tørrkondensorer med NA 0,8–0,95 fungerer godt opp til 40× forstørrelse og krever ingen olje mellom kondensor og objektglass. Fra 60× og særlig ved 100× oljeimmersjon er en dedikert oljeimmersjonskondensor (NA 1,2–1,4) nødvendig: uten olje brytes lyskonusen ved grenseflaten mellom glass og luft, og mørkfelteffekten forsvinner fullstendig. En teknisk regel som ikke kan fravikes: objektivets NA må alltid være lavere enn kondensorens NA. Et standard 100×/1,25 NA-objektiv slipper direkte lys inn og ødelegger kontrasten — bruk 100×/1,00 NA eller et objektiv med innebygd irisblender.
Spesifikasjoner å sammenligne mellom modeller
Kondensorens maksimale NA er det viktigste enkelt-tallet: NA 1,4 gir merkbart bedre kontrast ved høye forstørrelser enn NA 1,2, særlig for partikler under 100 nm. Mekanisk bordstørrelse og X/Y-forflytningsområde er relevant ved systematisk kartlegging av preparater over tid. LED-belysning er nå standard i nyere modeller og gir stabil fargetemperatur rundt 5500–6500 K uten oppvarming av preparatet — en reell fordel ved observasjon av levende mikroorganismer. Sjekk i tillegg om mikroskopet har C-mount eller fotoport for kameratilkobling: dokumentasjon er en integrert del av moderne laboratoriepraksis, og å investere i et dedikert mørkfeltmikroskop uten bildeuttak er sjelden en god langsiktig beslutning.






