Spektrografer for astronomi og spektroskopi
Viser alle 16 resultater
-
Alpy 600 Spektroskop
-
eShel spektroskop komplett system
-
Alpy 200 Spektroskop
-
eShel-linsversjon spektroskop
-
Lhires III spektroskop
-
LISA nær-IR-spektroskop
-
LISA synlig spektroskop
-
Lommespektroskop
-
Manuelt spektroskop
-
RS-spektroskop
-
Star Analyser 100 Spektroskop
-
Star Analyser 100 Spektroskop
-
Star Analyser 200 spektroskop
-
Star Analyser 200 spektroskop
-
SX-spektroskop med Lodestar X2 Autoguider
-
UVEX Spektroskop
Spektrografer: fra enkle gittere til avanserte spektroskoper
Et spektrograf splitter innkommende lys i et spektrum ved hjelp av et diffraksjonsgitter eller et prisme. For teleskopbruk festes instrumentet direkte i okularholderen, og stjernelyset ledes gjennom en inngangsspalte inn mot gitteret. Resultatet er et spektrum spredt ut over en detektor – enten øyet, et webkamera eller et dedikert astrofotografikamera. Star Analyzer 100 er det mest tilgjengelige inngangspunktet: et enkelt refleksjonsgitter på 100 linjer/mm montert i et standard 1,25″-filter, som gir spektre med oppløsning rundt R=100. Det er nok til å skille spektralklassene O, B, A, F, G, K og M og identifisere de viktigste absorpsjonslinjene.
Spektroskopi av stjerner: hvilke stjerner kan du analysere?
Med et inngangsspektrograf og et kamera på et 150–200 mm teleskop når du ned til magnitude 6–7 for lavoppløst spektroskopi. Øker du til et Alpy 600 (R≈600) eller DADOS (R≈900–2000), åpner du for å bestemme radialhastighetene til lyse stjerner, identifisere emisjonslinjer i Be-stjerner og novae, og følge spektralvariasjonene i pulserende variable stjerner som Mira-typer. Alpy 600 fra Shelyak Instruments inkluderer en kalibreringsenhet med neonlampe, noe som er nødvendig for presise bølgelengdemålinger. Kalibreringen gjøres med kjente spektrallinjer – neon gir linjer ved 585,2 nm, 594,5 nm og 640,2 nm, alle trivielle å identifisere.
Emisjons- og absorpsjonslinjer som nøkkel til stjernefysikk
Hvert grunnstoff har et unikt sett av spektrallinjer bestemt av elektronovergangene i atomet. Hydrogens Balmer-serie – Hα ved 656,3 nm, Hβ ved 486,1 nm – er de mest synlige i stjernespektre. Kalcium K- og H-linjene ved 393,4 nm og 396,8 nm dominerer G-type stjerner som solen. Ved å måle dopplerforskyvningen av disse linjene kan du beregne stjerners radialhastiget med noen få km/s presisjon ved R=10 000 og over. Det krever instrumenter som eShel fra Shelyak, et fiberkoblet échelle-spektrograf med R≈10 000, men da er du på nivå med semi-profesjonell forskning.
Fotometri: presis lysmåling med digitale kameraer
Fotometri handler om å måle hvor mye lys en stjerne eller et himmelobjekt sender ut i et bestemt bølgelengdebånd. Differensiell fotometri – der du sammenligner målstjernen med kjente referansestjerner på samme bilde – gir typisk en presisjon på 0,01–0,02 magnituder med et godt kjølt astrokamera og 15–30 minutters integrasjonstid. Fotometriske standardfiltre er definert i Johnsons UBVRI-system: B (blått, senter 440 nm), V (visuelt, senter 550 nm), R (rødt, senter 640 nm) og I (nær-infrarødt, senter 800 nm). Transformasjonskoeffisienter til dette systemet bestemmes ved å observere Landolt-standardstjerner.
Variable stjerner og eksoplanetpassasjer som observasjonsprosjekter
Variable stjerner er det klassiske målet for amatørfotometri. AAVSO vedlikeholder en database med over 50 000 variable stjerner og koordinerer observasjonskampanjer der amatørdata faktisk publiseres i fagfellevurderte tidsskrifter. Eksoplanetpassasjer er et annet voksende felt: når en planet passerer foran sin vertsstjerne, dempes lyskurven typisk 0,1–3 %, noe som er detekterbart med et 200 mm teleskop og et kjølt monokromt kamera ved god seeing. ExoClock-prosjektet samler inn transittdata fra amatører globalt for å forbedre ephemeris-beregninger for ESAs Ariel-oppdrag.
Hva du bør vurdere når du velger spektrograf eller fotometriutstyr
Valget av instrument styres av to faktorer: hva du ønsker å observere, og teleskopets lysstyrke (f/ratio). Lavoppløste spektrografer som Star Analyzer tolererer høye f/tall (f/8–f/15), mens mediumoppløste som Alpy 600 fungerer best med f/5–f/8. For fotometri er det avgjørende å bruke et ufiltrert eller V-filtrert CCD- eller CMOS-kamera med lav utlesningstøy, helst under 5 elektroner RMS.Star Analyzer 100 / 200: Inngangsnivå, montert som filter i 1,25″-holderen. R=100 (SA100) eller R=200 (SA200). Tilstrekkelig for spektralklassifisering og identifikasjon av hovedabsorpsjonslinjer.Alpy 600: Mediumoppløsning R=600 med kalibreringsenhet inkludert. Krever f/5–f/8. Egnet for radialhastighetsmålinger av lyse mål og Be-stjerne-monitoring.DADOS: Justerbar spaltebredde, R=900–2000 avhengig av valgt gitter. Kompakt og robust design fra Baader Planetarium, passer til de fleste teleskop.Fotometriske BVRI-filtre: Standard for lyskurvemålinger av variable stjerner og transittfotometri av eksoplaneter.
Datafangst og analyse av spektrogrammer
Spektrogrammer bearbeides typisk i ISIS (Intégral de Spectrographie Interactif de Sherbrooke), et gratis Windows-program spesialisert for astronomisk spektroskopi, eller i Python med Specutils-biblioteket. Fotometri analyseres i AstroImageJ eller Muniwin. Begge arbeidsflyter forutsetter flat-kalibrering av bildene, fradrag av dark frames og aperturekstraksjon av spekteret. Det er ikke trivielt, men veldokumenterte veiledninger finnes i Shelyak-forumet og på AAVSO-nettsidene, der amatørmiljøet er aktivt og teknisk detaljert.















