Forstå kikkertoptikk: Oppløsningsevne

Terje Gundersen
Teleskop- og astronomi-ekspert med over 15 års erfaring innen valg av teleskoper, astronomiske instrumenter og opplæringsmateriell

Sammenligning av oppløsningen til kikkerter: denne formelen gjør det enkelt.

Den oppnåelige oppløsningsevnen har en betydelig innflytelse på kikkerter og observasjon. I henhold til definisjonen er det evnen til å oppfatte to punkter eller detaljer som fortsatt er tydelig adskilte objekter. Oppløsningsevnen avhenger av det menneskelige øyet og blenderåpningen på den optiske linsen.

Oppløsningsevnen til øyet

Under ideelle forhold har det menneskelige øyet en oppløsningsevne på 60 buesekunder (60″). Hos eldre mennesker er imidlertid evnen til å skille mellom visse objekter noe redusert. Dette skyldes hovedsakelig den mindre pupillåpningen, men også de anatomiske og fysiologiske forholdene for synet.

En enkel formel for oppløsningsevne

Oppløsningsevne er evnen til å oppdage fine detaljer eller å skille mellom to objekter som ligger tett sammen. Hvis optikkens oppløsningsevne ikke er tilstrekkelig, kan to detaljer også smelte sammen.

Den generelle regelen, 115/D, kan brukes til å beregne optikkens oppløsningsevne. D er her blenderåpningen til objektivlinsen i millimeter. For kikkerter med en blenderåpning på 50 mm er oppløsningsevnen 2,3″.

Er separasjon viktig for meg?

For de fleste naturobservatører er denne verdien av underordnet betydning, men det er lurt å sammenligne separasjonsverdiene når du velger kikkert. Når det gjelder astronomiske observasjoner, blir denne skarpheten i skillet stadig viktigere.

Separasjonsevne eller ikke: blenderåpningen til objektivlinsen alene avgjør ikke denne verdien. Det er viktig å alltid ha i bakhodet forholdet mellom hele det optiske systemet. For eksempel spiller kvaliteten på glasset, beleggene og, i tilfelle prismer, deres belegg en ekstremt viktig rolle for å sikre at skarpheten ikke reduseres.